Spektakulært i lite format - om Underhuset

Bærum Kulturhus har måttet vente i elleve lange år før huset endelig er ferdig.

Utvidelsen med en ny scene i underetasjen – Underhuset – er vellykket over jorden og litt for enkel i underetasjen. Sier kunstanmelder Lars Elton i Budstikka.

Da kulturhuset åpnet 4. september 2003, beskrev jeg det som «sluttstenen (…) som gjør Sandvika til et urbant bysentrum».

Når Snøhetta nå har skissert et tilbygg som legger seg på utsiden av sidefasaden mot Kommunegården, blir kulturhusets funksjon som fokuspunkt i bystrukturen enda tydeligere.

 

Scene av stål

Sett fra broen ved rådhuset er det lave tilbygget et oppmerksomhetsskapende tillegg som forsterker inntrykket av et spennende hus. Tilbygget gir adgang til trapperommet som leder ned til den nye scenen i underetasjen.

Den nye scenen ligger rett under hovedscenen, og for å unngå overføring av lyd og tramp i gulvet er den nye scenen bygget i en separat, bærende stålkonstruksjon.

Det nye scenerommet er en fleksibel boks som kan brukes til skiftende sceneoppsett. Veggene er i all hovedsak «dekorert» med lite pene, gråmalte akustiske paneler.

Men man kan trekke for sorte gardiner for å gi en mer nøytral innramming.

Se Budstikkas bildeserie: Underhusets åpning

Grandiost pauseareal

Scenen skal brukes både til musikk og dans, og det sviktende gulvet er spesialdesignet for å gi dansere gode forhold. Det de ikke har tenkt på er estetikken, der det er valgt en parkett full av kvisthull og skiftende nyanser i treverket.

Tilbyggets skrånende vegg (eller tak) er kledd med korte treplater i et klassisk «shingel»-mønster. Formen gjør eksteriøret til et flott skue.

Adkomsten til tilbygget er gjennom to hull skåret i foajeens venstre vegg, vakkert kledd i glødende eik. Vel ute i det nye rommet, som også fungerer som pauseareal, blir man imponert av det grandiose oppslaget.

Skråtaket lener seg inn mot et glasstak langs kulturhusets ytterfasade, og dette grepet gir en fin opplevelse i et minimalt rom.

 

Står til bestått

Da jeg skrev at Snøhetta har «skissert» løsningene, er det fordi det er arkitektkontoret LPO som har utført detaljprosjekteringen. Dessverre avslører de at de ikke har forstått finessene i Snøhettas arkitektur.

På veggen inn mot kulturhuset har de montert akustiske dempere i et fint mønster. Men demperne er montert utenpå veggen uten noen forståelse for de skrå linjene i fasaden.

Disse markerer og tydeliggjør kulturhusets spesielle, skjeve bygningskropp og er en vesentlig detalj i Snøhettas arkitektur. At det ikke er bevilget penger til integrert, kunstnerisk utsmykning markerer et annet minustegn.

Men alt i alt står tilbygget til mer enn bestått.
Les hele Lars Eltons artikkel i Budstikka.